200 år med «cyclehack»

Sykkelen feirer 200 år i 2017, og det samme gjelder sykkelhacking for å forbedre fremkomstmiddelet. For å oppmuntre til fremtidige fremskritt og inspirere til årets Cyclehack har vi gjenfortalt utviklingen for dere her! Les, nyt og bli med på Cyclehack 2017!

Sykkelens utvikling

Sommeren 1817 legger ingeniør og oppfinner Karl Drais 14 kilometer bak seg på litt under en time. Dette er mulig takket være hans nykonstruerte løpemaskin.

Denne turen blir feiret som den første sukkelturen, selv om det måtte en del endringer til før sykkelen ble seende ut slik som den gjør i dag.

Løpemaskinen var ingen kjempesuksess, og i Norge har vi kun ett bevart bevis på at den var å finne her til lands også. Den tilhørte familien Kielland, og befinner seg nå i samlingene til Stavanger museum.

Grunnen til at den ikke ble en slager i begynnelsen er grunner vi kjenner godt til den dag i dag: den var i veien for andre trafikanter!

Syklister ble latterliggjort i aviser, plaget på veiene og bøtelagt om de våget seg opp på fortauene. Så løpemaskinen levde et relativt kort liv, også fordi den manglet en viktig sykkeldel, nemlig pedaler.

150 år med pedaler!

Slitasje på skoene var et stort minus med løpedrevne fremkomstmidler. Men det var ikke før på 1860-tallet at sykkelen ble utstyrt med pedaler. Hvem som var først ute avhenger av hvem du spør, men den nye sykkelen var i hvert fall å finne i Paris i 1867.

Men om sykkelen ikke hadde pedaler før denne tid, var det likevel en sykkel? Kan vi virkelig si at sykkelen er 200 år?

Vel, ifølge Store norske leksikon er sykkel et «kjøretøy med ett eller flere hjul som drives frem med muskelkraft». De sier ingenting om pedaler eller ikke.

Om du er som historiker David V. Herlihy og mener at vi bør vente på pedalene, mye fordi orden «bicycle» ikke kom i bruk før sykkelen fikk pedaler på 1860-tallet, kan vi likevel feire et 150-års jubileum!

Fra risiko til sikkerhet

Etter at pedalene var på plass, var det enda mye potensiale for forbedring på syklene.

Hvordan de kom på at en «veltepetter» var en god idé er ikke godt å si, men det store forhjulet skulle øke effektiviteten, altså hastigheten. Som navnet antyder var det en viss risiko forbundet med å bestige denne sykkelen, men det stoppet den ikke fra å bli populær i Europa og Nord-Amerika.

Veltepetter kom også til Norge, men den varte ikke mer enn et lite tiår. Rundt 1890 kom det som ble kalt sikkerhetssykkelen og utkonkurrerte alle andre modeller.

Den ligner veldig på dagens sykler, med to like store hjul, pedaler, kjede, gummihjul og en ramme satt sammen av to solide trekanter.

Sitat fra Knut Hamsun

Kvinnekamp på sykkelsetet

 

Sykkelboomen trillet inn i vesten på slutten av 1800-tallet, og med den fulgte kvinnenes rett til å sykle.

Med sitt enorme forhjul hadde veltepetteren vært ubestigelige for kvinner i kjoler, men når sikkerhetssykkelen kom på markedet ble det enklere. Den var fremdeles klønete å sykle på i kjole, men i 1889 skjedde det en stor forandring:

Sikkerhetsykkelen kom med en utgave med senket ramme, og damesykkelen var skapt. Kvinner kunne nå bestige sykkelen uten risikoen for mye blottlegging.

Kvinner kunne nå være mer mobile, lettere lure seg unna familieoverhoder og utfordre det strenge kvinnesynet med nye klær og sykkelantrekk.

Kvinner var forventet å gå med korsett og lange skjørt, men ikke alle fant dette behagelig på sykkeltur. Derfor tok flere i bruk reformdrakten, som bestod av vide bukse og et skjørt som rakk like under knærne.

Dette vakte selvsagt misnøye blant mange som så det som unaturlig for kvinner å gå i bukse, og skjørtet hadde dessuten en uanstendig lengde for den tiden.

Men reformdrakten ble til et anvendt sportsantrekk for kvinner, og åpnet etter hvert døren for nye klesstiler.

Hverdagssykkelen

Som med så mye annet var sikkerhetssykkelen et motefenomen blant de øvre sosiale lag. Og da alle disse hadde skaffet seg en sykkel, opplevde sykkelindustrien en kraftig nedgang.

Heldigvis tippet vi over i det 20. århundret, og nye produksjonsmetoder og tekniske fremsteg gjør det mulig å produsere sykler billigere. Sykkelen ble da endelig tilgjengelig for arbeiderklassen.

Sykkelen ble det store fremkomstmiddelet og hadde sin storhetstid i Europa mellom 1915 og til bilen ble sluppet fri i 1960. Bilen var ingen ny oppfinnelse på denne tiden, men det var da restriksjonene på bilsalg ble opphevet.

Etter dette var det fattigfolk, studenter og barn som syklet, og en skulle tro at sykkelsalget sank dramatisk. Men det gjorde det ikke. Det som endret seg var folkets bruk av sykkelen.

Sykkelkulturen forandrer seg

Sykling var veldig utbredt i Norge på 1950-tallet. Trafikken var full av syklende mennesker på vei til og fra jobb.

Men hva har skjedd med tiden?

I land som Danmark og Nederland har de opprettholdt den tradisjonelle transportsyklisten hele veien, selv etter bilens fremmarsj. Det var et politisk standpunkt. De ville ikke at bilene skulle ta over byene, så de la til rette for sykling i infrastrukturen. I Norge definerte vi bort sykkelen til et transportalternativ, og den fikk status som en reserve.

Men selv om sykkelkulturen har forvitret, så har ikke sykkelen dødd. Den har til og med hatt en oppsvingsperiode!

En gang på 80- eller 90-tallet kommer treningssykkelen for fullt, sammen med utstyret og antrekket som følger.

Det ble status å sykle Birken, og enda mer stas å ta «merket». Det kom landeveissykler og terrengutgaver, og folk begynt å prate om syklister på en annen måte.

Treningssykkelen gjorde det til og med vanskelig for elsykkelen å slå gjennom her til lands.

La oss fortsette hackingen

De siste årene har den urbane sykkelkulturen begynt å komme tilbake til Norge. Treningssykkelen er fremdeles vel anvendt, men med bevisstheten om et klimavennlig liv har sykkelen fått flere roller.

Det er fremdeles mange kneiker vi skal over og problemer vi må møte, men ved å se tilbake på utfordringene sykkelen allerede har hacket seg i gjennom kan vi bli inspirerte til å fortsette strevet.

Sykkel har brakt mye glede, innovasjoner, fremsteg og utvikling i samfunnet vårt de siste 200 årene, og den er ikke ferdig med å påvirke livene våre.

La oss sykle inn i 200 nye år med utvikling!

Leave a Reply